Delårsrapport fra styret
Den gode utlånsveksten i personmarkedet har fortsatt gjennom andre kvartal og banken fortsetter å ta markedsandeler i bankens kjerneområde. Fusjonsprosessen med Tinn Sparebank går som planlagt, og er sammen med bankens utlånsvekst et tydelig bevis på at banken fortsetter sin utvikling både gjennom organisk og strategisk vekst.
Skue Sparebank rapporterer regnskapet etter IFRS. Bankens delårsregnskap er utarbeidet i samsvar med IAS 34 delårsrapportering.
Resultatregnskap
- God utlånsvekst i personmarkedet
- Stabil rentenetto
- Godt resultatbidrag fra Eika Gruppen
- Økt soliditet som følge av innføring av CRR3
Skue Sparebank har pr. 30.06.2025 et resultat før skatt på 220,0 mill. kroner. Dette er en økning på 64,8 mill. kroner (41,8%) mot samme periode i fjor. Sammenligningstallene mot fjoråret er påvirket av fusjonen med Hjartdal og Gransherad Sparebank, som ble gjennomført 01.08.2024.
Etter skatt er det ordinære resultatet pr. 30.06.2025 på 174,8 mill. kroner som tilsvarer en egenkapitalavkastning uten fondsobligasjoner på 10 %, noe som er uendret fra samme periode i fjor.
Resultat før skatt
220,0 mill
(155,1)
Ordinært resultat etter skatt
174,8
MNOK
Resultat
Netto renteinntekter utgjorde 270,2 mill. kroner pr. 30.06.2025, som tilsvarer en økning på 32,3 % mot samme periode i fjor, og en økning på 1,8 % sammenlignet med forrige kvartal. Målt i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital er rentenettoen på 2,33 %, mot 2,33 % samme tid i fjor.
Banken har mottatt utbytteinntekter på til sammen 41,6 mill. kroner ved utgangen av 2. kvartal, mot 16,9 mill. kroner for tilsvarende periode året før. Utbytte fra Eika Gruppen utgjør 40,9 mill. kroner, mot 16,4 mill. kroner for tilsvarende periode året før.
Netto provisjonsinntekter utgjorde 48,3 mill. kroner. Dette er en økning på 15,6 mill. kroner (47,7%) mot samme periode i fjor. Sammenlignet med forrige kvartal har netto provisjonsinntekter en økning på 3,7 %. Det vises for øvrig til note 5 for detaljert informasjon knyttet til bankens provisjonsinntekter.
Verdiendringer på finansielle instrumenter utgjorde ved utgangen av kvartalet en oppskrivning på 2,7 mill. kroner, mot en oppskriving på 4,2 mill. kroner for tilsvarende periode i fjor. Det vises til note 6 for detaljert informasjon knyttet til fordelingen av verdiendring mellom de finansielle instrumentene.
Driftskostnadene utgjorde ved utgangen av 2. kvartal 134,5 mill. kroner, en økning på 41,4 mill. kroner sammenlignet med utgangen av 2. kvartal 2024. Som tidligere nevnt er sammenligningstallene påvirket av fusjonen med Hjartdal og Gransherad Sparebank 01.08.2024.
Resultatet i 2. kvartal blir påvirket av engangskostnader knyttet til fusjon på 0,8 mill. kroner i kvartalet, og totalt 1,1 mill. kroner hittil i år.
Bankens netto tap på utlån utgjør 9,5 mill. kroner ved utgangen i 2. kvartal. Tap knyttet til individuelle nedskrivninger og konstaterte tap utgjør 21,3 mill. kroner. Endringer i de modellberegnede tapene på 11,8 mill. kroner inneholder en reduksjon på 12,1 mill. kroner i tilleggsnedskrivninger utover de modellberegnede tapene i steg 2. Det vises til note 3 for utfyllende informasjon om tilleggsnedskrivninger utover de modellberegnede tapene. For ytterligere detaljer knyttet til endringer i nedskrivninger og konstaterte tap vises det for øvrig til note 8.
Netto misligholdte engasjementer over 90 dager utgjorde 95,9 mill. kroner ved utgangen av kvartalet, noe som er en økning på 27,2 mill. kroner i 2. kvartal. Netto øvrige misligholdte engasjementer utgjorde 161,4 mill. kroner ved utgangen av kvartalet, noe som er en økning på 94 mill. kroner i 2. kvartal. Økningen i mislighold og endringene i individuelle nedskrivninger i 2. kvartal er i all hovedsak knyttet til et utviklingsprosjekt i fritidsboligmarkedet. Det vises for øvrig til note 10 for ytterligere informasjon knyttet til misligholdte engasjementer.
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over OCI er ved utgangen av 2. kvartal -34,0 mill.kroner. Dette gjelder i all hovedsak nedskrivning av verdien på aksjene i Eika VBB AS som følge av utbetalt utbytte.
Balansen
Forvaltningskapitalen er ved utgangen av kvartalet på 23 596,5 mill. kroner, en økning på 2,4 % hittil i år. Brutto utlån til kunder utgjør 18 660 mill. kroner ved utgangen av 2. kvartal, en nedgang på 1,8 % hittil i år. Inkludert bankens utlånsportefølje på 5 826,9 mill. kroner i Eika Boligkreditt AS, utgjør utlånsveksten 3,6 % hittil i år. Dette er fordelt med 4,7 % vekst på PM, og -0,1 % på BM.
Inkludert utlånsporteføljen i Eika Boligkreditt AS utgjør bankens totale forretningskapital 29 423 mill. kroner pr 30.06.2025. En økning på 6,3 % hittil i år.
Innskudd fra kunder var 15 254,8 mill. kroner ved utgangen av kvartalet, en økning på 3,2 % hittil i år.
Forretningskapital
29 423
MNOK
Forvaltningskapital
23 596,5
MNOK
Kapitaldekning
Bankens ansvarlige kapital er ved utgangen av kvartalet 2 892,2 mill. kroner og med et beregningsgrunnlag på 10.587,9 mill. kroner, er kapitaldekningen og kjernekapitaldekning på hhv 27,32 % og 25,66 %. Ren kjernekapital utgjør 24,44 % pr 30.06.2025.
CRR3 ble innført i Norge fra 1. april. Endringene fra regelverket for standardmetoden innebærer mer risikosensitive risikovekter enn i CRR2, særlig for lån med pant i eiendom, der belåningsgrad og verdsettelsesprinsipper får større betydning. Dette påvirker beregnet kapitalkrav og kapitaldekning. Følgende endringer har mest vesentlig effekt på kapitaldekningsberegningen:
Pant i boligeiendom: Engasjement med belåningsgrad under 55 % får en risikovekt på 20 %. Del av engasjement over 55 % belåningsgrad får en risikovekt på 75 %. Dette prinsippet kalles «lånesplitt-metoden». Fram til 1. april i år hadde engasjement med pant i boligeiendom under 80 % belåningsgrad en risikovekt på 35 %.
Pant i næringseiendom: CRR2 med nasjonale regler for Norge, ga ingen reduksjon i risikovekt for sikkerhet i næringseiendom, dvs. at disse engasjementene hadde en risikovekt på 100 %. CRR3 innfører redusert risikovekt for sikkerhet i næringseiendom etter følgende regler (prinsippet kalt «hele lånet-metoden»):
- Belåningsgrad under 60 % gir risikovekt på 70 % for hele lånet.
- Belåningsgrad mellom 60 % og 80 % gir risikovekt på 90 % for hele lånet.
- Belåningsgrad over 80 % gir en risikovekt på 110 % for hele lånet.
I den nye standardmetoden er det egne og høyere risikovekter for lån med sikkerhet i inntektsgenererende næringseiendom. Disse vektene gjøres i Norge gjeldende for alle lån sikret med pant i næringseiendom, uavhengig av om eiendommen faktisk er inntektsgenererende.
Det er også innført strengere krav til verdsettelse av eiendommer, hvor gjennomsnittsverdier over 6–8 år skal benyttes, med visse unntak.
Egenkapitalposisjoner: Det er innført en regel om risikovekt på 250 % for langsiktige investeringer i aksjer og fondsobligasjoner og risikovekt på 400 % for investeringer i aksjer med hensikt til videresalg, samt investeringer i venture capital-selskaper o.l. Det er imidlertid gitt overgangsregler som innebærer en gradvis opptrapping av risikovekt fram mot 31.12.2030. I perioden 30.06-31.12.2025 er risikovekten for egenkapitalposisjoner på 100 %.
Subordinert gjeld: Investeringer i subordinert gjeld (ansvarlig lånekapital og annen etterstilt gjeld som TLAC og MREL) får en risikovekt på 150 % mot 100 % i CRR2
Innføringen av CRR3 har gitt en betydelig økning i bankens kapitaldekning. Som beskrevet i fusjonsplanen i børsmelding datert 21.05.25 vil stiftelsene som etableres i forbindelse med konvertering av grunnfondskapital til eierandelskapital i Skue Sparebank tilføres kontanter fra gavefondet i Skue Sparebank. Til sammen utgjør kontantbeløpet NOK 181,6 millioner. Dette beløpet er fratrukket i beregningen av bankens ansvarlige kapital pr. 30.06.25 og bidrar til å redusere den positive effekten av innføringen av CRR3.
Konsolidert ren kjernekapital for eierforetak i samarbeidende gruppe er beregnet til 21,6%
Risiko- og usikkerhetsfaktorer
Risikostyring og -vurdering er en del av bankens løpende internkontrollprosess og er sentral i bankens policy for styring og kontroll. Generelt anser styret kredittrisiko og likviditetsrisiko som bankens viktigste risikoområder. Risikoen styres gjennom bankens rammeverk og fullmaktstruktur, og det rapporteres periodisk til ledelsen og styret for de ulike risikogruppene.
Kredittrisikoen på utlånsporteføljen overvåkes gjennom bankens risikoklassifiseringssystem. På bakgrunn av estimatusikkerhet knyttet til uroligheter i verdensøkonomien, høy inflasjon, svak kronekurs og usikkerhet rundt den økonomiske utviklingen, har banken økt tapsnedskrivningene i steg 2 utover det banken ellers ville ha nedskrevet. Banken har tett oppfølging av engasjementene og vurderer fortløpende behovet for individuelle tapsnedskrivninger.
Det har vært store bevegelser i finansmarkedene siden mars. Risikopåslagene i obligasjonsmarkedet og flere indikatorer for usikkerhet steg. I gjennom kvartalet har disse bevegelsene i stor grad reversert og obligasjonsmarkedet anses å være velfungerende ved utgangen av kvartalet.
Bankens innskuddsvolum har økt med 2,5 % gjennom 2. kvartal. Innskuddsdekningen er 81,8 % ved utgangen av kvartalet og anses for å være tilfredsstillende og er innenfor bankens måltall.
Utsiktene fremover
Fusjonsprosessen med Tinn Sparebank går som planlagt, og i tiden fremover legges grunnlaget for å skape en bedre lokalbank på alle våre arnesteder. Vår erfaring fra tidligere fusjoner gir oss et godt utgangspunkt for å kunne gjennomføre fusjonen på en effektiv og god måte til det beste for alle av banken sine interessenter.
Norges Bank besluttet å redusere styringsrenten fra 4,5 til 4,25 prosent på rentemøtet i juni. I sin beslutning la de til grunn at veksten i fastlandsøkonomien ventes å bli betydelig høyere i år enn i fjor, med noe lavere vekst fremover, men fortsatt over nivåene fra 2023 og 2024. Husholdningenes realinntekt øker videre, drevet av reallønnsvekst og lavere renter. Selv om spareraten faller noe i år, forventes økt sparing fremover, noe som gir moderat konsumvekst. Oljeinvesteringene vil trolig avta når utbygginger ferdigstilles, og eksporten dempes av mindre drahjelp fra svak krone og økte amerikanske tollsatser. Likevel er foretaksinvesteringene oppjustert, særlig innen kraftsektoren.
Boliginvesteringene ventes å ta seg opp, men vil fortsatt ligge under nivåene før pandemien. Økende priser på brukte boliger gjør nybygg mer lønnsomt. Sysselsettingen øker, men mindre enn arbeidsstyrken, og arbeidsledigheten anslås til 2,2 prosent. Prisveksten stiger noe i år, men ventes å avta fremover med økt produktivitet og lavere lønnsvekst. Importprisene har falt, og internasjonale tollsatser antas å ha begrenset effekt på norsk inflasjon, som ventes å nærme seg målet på 2 prosent.
Selv om vi kan se en positiv utvikling i enkeltprosjekter i bankens markedsområde, så opplever vi at det fortsatt er liten aktivitet på nye byggeprosjekter, og et fritidsboligmarked med generelt sett veldig liten omsetning. På bakgrunn av dette forventes det fortsatt en krevende periode for enkelte kunder innen byggebransjen og for fritidseiendommer. Banken har de senere årene styrket sin kompetanse og kapasitet innenfor bedriftsmarkedet, og søker aktivt en tett og forpliktende dialog med kunder innenfor de nevnte bransjene.
På den positive siden fortsetter lav kronekurs å bidra til økning av utenlandske turister på fjelldestinasjonene, og en reiselivsvirksomhet som melder om solid omsetningsvekst i inngangen til en hektisk sommersesong.
Utlånsveksten i personmarkedet så langt i år indikerer at banken har opprettholdt en høy grad av kundeaktivitet, og at sammenslåingen med Hjartdalbanken har bidratt til økt konkurransekraft og attraktivitet. Det forventes at fusjonen med Tinn Sparebank gir utvidet markedsadgang i Telemark, hvor en styrket balanse og økt kapasitet legger til rette for vekstmuligheter utover den generelle markedsutviklingen. Fremover vil betydelig oppmerksomhet rettes mot å optimalisere organisasjonen etter de gjennomførte fusjonene.
Styret er fornøyd med den underliggende bankdriften i 2. kvartal, hvor banken fortsetter å ta markedsandeler i sitt markedsområde. Fusjonen med Tinn Sparebank vil bidra til at bankene i fellesskap har bedre forutsetninger for å møte de fremtidige utfordringer enn hver for seg. I tillegg har innføringen av CRR3 gitt banken en styrket konkurransekraft til de større IRB bankene. Sammen med økt løftekraft som følge av fusjonen vil dette gi mulighet til økt vekst i vårt markedsområde og en mulighet til å gi enda bedre kundeopplevelser basert på det beste fra hver bank.
14. august 2025
Styret i Skue Sparebank
(Sign.)
George Fulford
Nestleder
Barbro Moen Ternsten
Leder
Jannicke Lehne
Odd-Ingar Liane
Jan Flaskerud
Lars Beitnes Svendsen
Maria Moe Grevsgård
Erik Hansegård
Hans Kristian Glesne
Adm. Banksjef

