Delårsrapport fra styret
Banken opplever fortsatt god utlånsvekst i personmarkedet og fortsetter å ta markedsandeler i bankens kjerneområde. Fusjonsprosessen med Tinn Sparebank går som planlagt, og styrket soliditet i den fusjonerte banken vil gi mulighet for økt utlånsvekst i bankens markedsområde. I tillegg endres bankens utbyttestrategi som et virkemiddel for optimalisering av bankens kapital. Nåværende utbyttestrategi på minimum 50% utdelingsgrad til eierne erstattes av følgende utbyttestrategi:
«75-100% av bankens årsresultat deles ut som gaver og utbytte. Det er videre et mål at eierbrøken ikke endres.»
Skue Sparebank rapporterer regnskapet etter IFRS. Bankens delårsregnskap er utarbeidet i samsvar med IAS 34 delårsrapportering.
Resultatregnskap
- God utlånsvekst i personmarkedet
- Stabil rentenetto
- Ny utbyttestrategi som del av prosess for kapitaloptimalisering
Skue Sparebank har pr. 30.09.2025 et resultat før skatt på 299,3 mill. kroner. Dette er en nedgang på 28,7 mill. kroner (8,7%) mot samme periode i fjor. Sammenligningstallene mot fjoråret er påvirket av fusjonen med Hjartdal og Gransherad Sparebank som ble gjennomført 01.08.2024, hvor negativ goodwill førte til en reduksjon i andre driftskostnader på 91,7 mill. kroner. Engangskostnader knyttet til fusjon er 5,8 mill. kroner hittil i år, sammenlignet med 4,4 mill. kroner på samme tid i fjor.
Etter skatt er det ordinære resultatet pr. 30.09.2025 på 233,6 mill. kroner som tilsvarer en egenkapitalavkastning uten fondsobligasjoner på 9,95 %.
Resultat før skatt
299,3 mill
(328,0)
Ordinært resultat etter skatt
233,6
MNOK
Resultat
Netto renteinntekter utgjorde 404,6 mill. kroner pr. 30.09.2025, som tilsvarer en økning på 22,5 % mot samme periode i fjor, og en nedgang på 1,3 % sammenlignet med forrige kvartal. Målt i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital er rentenettoen på 2,32 %, mot 2,34 % samme tid i fjor.
Banken har mottatt utbytteinntekter på til sammen 41,6 mill. kroner ved utgangen av 3. kvartal, mot 17,0 mill. kroner for tilsvarende periode året før. Utbytte fra Eika Gruppen utgjør 40,9 mill. kroner, mot 16,4 mill. kroner for tilsvarende periode året før.
Netto provisjonsinntekter utgjorde 75,5 mill. kroner. Dette er en økning på 21,7 mill. kroner (40,2%) mot samme periode i fjor. Sammenlignet med forrige kvartal har netto provisjonsinntekter en økning på 11,1 %. Det vises for øvrig til note 5 for detaljert informasjon knyttet til bankens provisjonsinntekter.
Verdiendringer på finansielle instrumenter utgjorde ved utgangen av kvartalet en oppskrivning på 3,0 mill. kroner, mot en oppskriving på 2,6 mill. kroner for tilsvarende periode i fjor. Det vises til note 6 for detaljert informasjon knyttet til fordelingen av verdiendring mellom de finansielle instrumentene.
Driftskostnadene utgjorde ved utgangen av 3. kvartal 204,7 mill. kroner, en økning på 141,4 mill. kroner sammenlignet med utgangen av 3. kvartal 2024. Som tidligere nevnt er sammenligningstallene påvirket av fusjonen med Hjartdal og Gransherad Sparebank 01.08.2024 som blant annet medførte en reduksjon i kostnader på 91,7 mill. kroner knyttet til negativ goodwill.
Resultatet i 3. kvartal blir påvirket av engangskostnader knyttet til fusjon på 4,7 mill. kroner i kvartalet, og totalt 5,8 mill. kroner hittil i år.
Bankens netto tap på utlån utgjør 22,6 mill. kroner ved utgangen i 3. kvartal. Tap knyttet til individuelle nedskrivninger og konstaterte tap utgjør 34,1 mill. kroner. Endringer i de modellberegnede tapene på 11,5 mill. kroner inneholder en reduksjon på 14,5 mill. kroner i tilleggsnedskrivninger utover de modellberegnede tapene i steg 2. Det vises til note 3 for utfyllende informasjon om tilleggsnedskrivninger utover de modellberegnede tapene. For ytterligere detaljer knyttet til endringer i nedskrivninger og konstaterte tap vises det for øvrig til note 8.
Netto misligholdte engasjementer over 90 dager utgjorde 101,7 mill. kroner ved utgangen av kvartalet, noe som er en økning på 5,8 mill. kroner i 3. kvartal. Netto øvrige misligholdte engasjementer utgjorde 117,9 mill. kroner ved utgangen av kvartalet, noe som er en nedgang på 43,5 mill. kroner i 3. kvartal. Det vises for øvrig til note 10 for ytterligere informasjon knyttet til misligholdte engasjementer.
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over OCI er ved utgangen av 3. kvartal 48,7 mill.kroner. Dette gjelder i all hovedsak endring i verdien på aksjene i Eika Gruppen.
Balansen
Forvaltningskapitalen er ved utgangen av kvartalet på 23 299,0 mill. kroner, en økning på 1,1 % hittil i år. Brutto utlån til kunder utgjør 18 273 mill. kroner ved utgangen av 3. kvartal, en nedgang på 3,8 % hittil i år. Inkludert bankens utlånsportefølje på 6 568,4 mill. kroner i Eika Boligkreditt AS, utgjør utlånsveksten 5,1 % hittil i år. Dette er fordelt med 6,9 % vekst på PM, og -1,0 % på BM.
Inkludert utlånsporteføljen i Eika Boligkreditt AS utgjør bankens totale forretningskapital 29 867,4 mill. kroner pr 30.09.2025. En økning på 7,9 % hittil i år.
Innskudd fra kunder var 14 935,0 mill. kroner ved utgangen av kvartalet, en økning på 1 % hittil i år.
Forretningskapital
29 867,4
MNOK
Forvaltningskapital
23 299,0
MNOK
Kapitaldekning
Bankens ansvarlige kapital er ved utgangen av kvartalet 2 972,3 mill. kroner og med et beregningsgrunnlag på 10.612,8 mill. kroner, er kapitaldekningen og kjernekapitaldekning på hhv 28,01 % og 26,36 %. Ren kjernekapital utgjør 25,13 % pr 30.09.2025.
CRR3 ble innført i Norge fra 1. april. Endringene fra regelverket for standardmetoden innebærer mer risikosensitive risikovekter enn i CRR2, særlig for lån med pant i eiendom, der belåningsgrad og verdsettelsesprinsipper får større betydning. Dette påvirker beregnet kapitalkrav og kapitaldekning. Følgende endringer har mest vesentlig effekt på kapitaldekningsberegningen:
Pant i boligeiendom: Engasjement med belåningsgrad under 55 % får en risikovekt på 20 %. Del av engasjement over 55 % belåningsgrad får en risikovekt på 75 %. Dette prinsippet kalles «lånesplitt-metoden». Fram til 1. april i år hadde engasjement med pant i boligeiendom under 80 % belåningsgrad en risikovekt på 35 %.
Pant i næringseiendom: CRR2 med nasjonale regler for Norge, ga ingen reduksjon i risikovekt for sikkerhet i næringseiendom, dvs. at disse engasjementene hadde en risikovekt på 100 %. CRR3 innfører redusert risikovekt for sikkerhet i næringseiendom etter følgende regler (prinsippet kalt «hele lånet-metoden»):
- Belåningsgrad under 60 % gir risikovekt på 70 % for hele lånet.
- Belåningsgrad mellom 60 % og 80 % gir risikovekt på 90 % for hele lånet.
- Belåningsgrad over 80 % gir en risikovekt på 110 % for hele lånet.
I den nye standardmetoden er det egne og høyere risikovekter for lån med sikkerhet i inntektsgenererende næringseiendom. Disse vektene gjøres i Norge gjeldende for alle lån sikret med pant i næringseiendom, uavhengig av om eiendommen faktisk er inntektsgenererende.
Det er også innført strengere krav til verdsettelse av eiendommer, hvor gjennomsnittsverdier over 6–8 år skal benyttes, med visse unntak.
Egenkapitalposisjoner: Det er innført en regel om risikovekt på 250 % for langsiktige investeringer i aksjer og fondsobligasjoner og risikovekt på 400 % for investeringer i aksjer med hensikt til videresalg, samt investeringer i venture capital-selskaper o.l. Det er imidlertid gitt overgangsregler som innebærer en gradvis opptrapping av risikovekt fram mot 31.12.2030. I perioden 30.06-31.12.2025 er risikovekten for egenkapitalposisjoner på 100 %.
Subordinert gjeld: Investeringer i subordinert gjeld (ansvarlig lånekapital og annen etterstilt gjeld som TLAC og MREL) får en risikovekt på 150 % mot 100 % i CRR2
Innføringen av CRR3 har gitt en betydelig økning i bankens kapitaldekning. Som beskrevet i fusjonsplanen i børsmelding datert 21.05.25 vil stiftelsene som etableres i forbindelse med konvertering av grunnfondskapital til eierandelskapital i Skue Sparebank tilføres kontanter fra gavefondet i Skue Sparebank. Til sammen utgjør kontantbeløpet NOK 181,6 millioner. Dette beløpet er fratrukket i beregningen av bankens ansvarlige kapital pr. 30.09.25 og bidrar til å redusere den positive effekten av innføringen av CRR3.
Konsolidert ren kjernekapital for eierforetak i samarbeidende gruppe er beregnet til 21,97%
Risiko- og usikkerhetsfaktorer
Risikostyring og -vurdering er en del av bankens løpende internkontrollprosess og er sentral i bankens policy for styring og kontroll. Generelt anser styret kredittrisiko og likviditetsrisiko som bankens viktigste risikoområder. Risikoen styres gjennom bankens rammeverk og fullmaktstruktur, og det rapporteres periodisk til ledelsen og styret for de ulike risikogruppene.
Kredittrisikoen på utlånsporteføljen overvåkes gjennom bankens risikoklassifiseringssystem. På bakgrunn av estimatusikkerhet knyttet til uroligheter i verdensøkonomien, svak kronekurs og usikkerhet rundt den økonomiske utviklingen, har banken økt tapsnedskrivningene i steg 2 utover det banken ellers ville ha nedskrevet. Banken har tett oppfølging av engasjementene og vurderer fortløpende behovet for individuelle tapsnedskrivninger.
Det har vært små bevegelser i finansmarkedene siden juni. Risikopåslagene i obligasjonsmarkedet har kommet litt inn igjen, og obligasjonsmarkedet anses å være velfungerende ved utgangen av kvartalet.
Bankens innskuddsvolum er redusert med 2,1 % gjennom 3. kvartal. Innskuddsdekningen er 81,7 % ved utgangen av kvartalet og anses for å være tilfredsstillende og er innenfor bankens måltall.
Utsiktene fremover
Fusjonsprosessen med Tinn Sparebank går som planlagt, og i tiden fremover legges grunnlaget for å skape en bedre lokalbank på alle våre arnesteder. Vår erfaring fra tidligere fusjoner gir oss et godt utgangspunkt for å kunne gjennomføre fusjonen på en effektiv og god måte til det beste for alle av banken sine interessenter.
Norges Bank besluttet å redusere styringsrenten fra 4,25 % til 4,00 % på rentemøtet i september. Rentekomiteens vurdering er at det trolig vil være behov for en noe høyere rente fremover enn det var utsikter til i juni, og at det fortsatt vil være behov for en innstrammende pengepolitikk. Prognosen for styringsrenten viser en gradvis reduksjon til noe over 3 prosent mot slutten av 2028.
Norges Bank venter en markert oppgang i boliginvesteringene i årene fremover, men ved utgangen av 2028 vil investeringene fortsatt være klart lavere enn de var i årene før pandemien. Også foretaksinvesteringene i fastlandsøkonomien ventes å stige fremover.
I bankens markedsområde knyttet til Kongsberg og omegn er det stor aktivitet og optimisme knyttet til forsvarsindustrien, og banken opplever god tilgang til nye kunder. Totalt sett i bankens markedsområde er det fortsatt liten aktivitet på nye byggeprosjekter, og et fritidsboligmarked med generelt sett veldig liten omsetning. På bakgrunn av dette forventes det fortsatt en krevende periode for enkelte kunder innen byggebransjen og for fritidseiendommer. Banken har de senere årene styrket sin kompetanse og kapasitet innenfor bedriftsmarkedet, og søker aktivt en tett og forpliktende dialog med kunder innenfor de nevnte bransjene.
Utlånsveksten i personmarkedet så langt i år indikerer at banken har opprettholdt en høy grad av kundeaktivitet, og at sammenslåingen med Hjartdalbanken har bidratt til økt konkurransekraft og attraktivitet. Som tidligere nevnt vil fusjonen med Tinn Sparebank gi utvidet markedstilgang i Telemark, hvor en styrket balanse og økt kapasitet legger til rette for vekstmuligheter utover den generelle markedsutviklingen. Fremover vil betydelig oppmerksomhet rettes mot å optimalisere organisasjonen etter de gjennomførte fusjonene.
Styret er fornøyd med at banken fortsetter å ta markedsandeler på personmarkedet i sitt markedsområde. Fusjonen med Tinn Sparebank vil bidra til at bankene i fellesskap har bedre forutsetninger for å møte de fremtidige utfordringer enn hver for seg. Innføringen av CRR3 har som tidligere nevnt gitt banken en styrket konkurransekraft mot de større IRB bankene, og det er naturlig at fokuset fremover også vil rettes mot å ta markedsandeler på bedriftsmarkedet.
13. november 2025
Styret i Skue Sparebank (Sign.)
George Fulford
Nestleder
Barbro Moen Ternsten
Leder
Jannicke Lehne
Olav Dale Traen
Jan Flaskerud
Tonje Sauro
Maria Moe Grevsgård
Erik Hansegård
Svein Erik Sletta
Hans Kristian Glesne
Adm. Banksjef

