Delårsrapport fra styret
Teknisk fusjon med Tinn Sparebank ble gjennomført i mars. I tillegg til ordinær drift er det nå fokus på å ta ut effektene fra to fusjoner på to år, samtidig som det jobbes systematisk med å utvikle banken. Arbeidet med å ta ut effektene går som planlagt.
Skue Sparebank rapporterer regnskapet etter IFRS. Bankens delårsregnskap er utarbeidet i samsvar med IAS 34 delårsrapportering.
Resultatregnskap
- Sterk rentenetto
- Høy soliditet
- Teknisk fusjon med Tinn Sparebank gjennomført i 1. kvartal
Skue Sparebank har pr. 31.03.2026 et resultat før skatt på 92,3 mill. kroner. Dette er en økning på 0,4 mill. kroner (0,5%) mot samme periode i fjor. Sammenligningstallene mot fjoråret er påvirket av fusjonen med Tinn Sparebank som ble gjennomført 03.11.2025. Engangskostnader knyttet til fusjonen er 0,2 mill. kroner hittil i 2026, noe som er på samme nivå som fjoråret.
Etter skatt er det ordinære resultatet pr. 31.03.2026 på 66,4 mill. kroner som tilsvarer en egenkapitalavkastning uten hybridkapital på 6,7 %.
Oppskrivningen av aksjer over utvidet resultat utgjør 6,4 mill. kroner hittil i år, slik at bankens totalresultat pr. 31.03.2026 er på 72,8 mill. kroner, en nedgang på 6,8 mill. kroner sammenlignet med fjoråret. Egenkapitalavkastningen av totalresultatet er 7,4% pr 31.03.2026, sammenlignet med 10,5% i fjor.
Resultat
Netto renteinntekter utgjorde 153,8 mill. kroner pr. 31.03.2026, som tilsvarer en økning på 14,9 % mot samme periode i fjor. Målt i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital er rentenettoen på 2,25 %, mot 2,33 % samme tid i fjor.
Banken har mottatt utbytteinntekter på til sammen 0,6 mill. kroner ved utgangen av 1. kvartal, mot 0,2 mill. kroner for tilsvarende periode året før.
Netto provisjonsinntekter utgjorde 30,0 mill. kroner. Dette er en økning på 6,3 mill. kroner (26,8%) mot samme periode i fjor. Sammenlignet med forrige kvartal er netto provisjonsinntekter uendret. Det vises for øvrig til note 5 for detaljert informasjon knyttet til bankens provisjonsinntekter.
Verdiendringer på finansielle instrumenter utgjorde ved utgangen av kvartalet en nedskrivning på -0,4 mill. kroner, mot en nedskriving på 0,1 mill. kroner for tilsvarende periode i fjor. Det vises til note 6 for detaljert informasjon knyttet til fordelingen av verdiendring mellom de finansielle instrumentene.
Driftskostnadene utgjorde ved utgangen av 1. kvartal 82,2 mill. kroner, en økning på 16,1 mill. kroner sammenlignet med utgangen av 1. kvartal 2025. Som tidligere nevnt er sammenligningstallene påvirket av fusjonen med Tinn Sparebank 03.11.2025.
Resultatet i 1. kvartal blir påvirket av engangskostnader knyttet til fusjon på 0,2 mill. kroner i kvartalet, dette er på samme nivå som i fjor.
Bankens netto tap på utlån utgjør 10,2 mill. kroner ved utgangen i 1. kvartal. Tap knyttet til individuelle nedskrivninger og konstaterte tap utgjør 5,8 mill. kroner. Økningen i de modellberegnede tapene på 4,4 mill. kroner inneholder en økning på 4,0 mill. kroner i tilleggsnedskrivninger utover de modellberegnede tapene i steg 2. Det vises til note 3 for utfyllende informasjon om tilleggsnedskrivninger utover de modellberegnede tapene. For ytterligere detaljer knyttet til endringer i nedskrivninger og konstaterte tap vises det for øvrig til note 8.
Netto misligholdte engasjementer over 90 dager utgjorde 148,1 mill. kroner ved utgangen av kvartalet, noe som er en økning på 15,2 mill. kroner i 1. kvartal. Netto øvrige misligholdte engasjementer utgjorde 79,8 mill. kroner ved utgangen av kvartalet, noe som er en nedgang på 11,6 mill. kroner i 1. kvartal. Det vises for øvrig til note 10 for ytterligere informasjon knyttet til misligholdte engasjementer.
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over OCI er ved utgangen av 1. kvartal 6,4 mill. kroner. Dette gjelder i all hovedsak endring i verdien på aksjene i Eika Boligkreditt AS.
Balansen
Forvaltningskapitalen er ved utgangen av kvartalet på 27 710,1 mill. kroner, en økning på 17,7 % det siste året. Brutto utlån til kunder utgjør 21 702 mill. kroner ved utgangen av 1. kvartal, en økning på 0,5 % hittil i år. Inkludert bankens utlånsportefølje på 7 350,8 mill. kroner i Eika Boligkreditt AS, utgjør utlånsveksten 0,9 % hittil i år. Dette er fordelt med 1,0 % vekst på PM, og 0,6 % på BM.
Inkludert utlånsporteføljen i Eika Boligkreditt AS utgjør bankens totale forretningskapital 35 060,9 mill. kroner pr 31.03.2026. En økning på 0,1 % i år.
Innskudd fra kunder var 18 579,6 mill. kroner ved utgangen av kvartalet, en nedgang på 1,4 % hittil i år.
Forretningskapital
35 060,9
MNOK
Forvaltningskapital
27 710,1
MNOK
Kapitaldekning
Bankens konsoliderte ansvarlige kapital er ved utgangen av kvartalet 3 794,7 mill. kroner og med et konsolidert beregningsgrunnlag på 15 163,1 mill. kroner, er konsolidert kapitaldekning og konsolidert kjernekapitaldekning på hhv 25,03 % og 23,69 %. Konsolidert ren kjernekapitaldekning utgjør 22,26 % pr 31.03.2026.
CRR3 ble innført i Norge fra 1. april 2025. Endringene fra regelverket for standardmetoden innebærer mer risikosensitive risikovekter enn i CRR2, særlig for lån med pant i eiendom, der belåningsgrad og verdsettelsesprinsipper får større betydning. Dette påvirker beregnet kapitalkrav og kapitaldekning. Følgende endringer har mest vesentlig effekt på kapitaldekningsberegningen:
Pant i boligeiendom: Engasjement med belåningsgrad under 55 % får en risikovekt på 20 %. Del av engasjement over 55 % belåningsgrad får en risikovekt på 75 %. Dette prinsippet kalles «lånesplitt-metoden». Fram til 1. april i 2025 hadde engasjement med pant i boligeiendom under 80 % belåningsgrad en risikovekt på 35 %.
Pant i næringseiendom: CRR2 med nasjonale regler for Norge, ga ingen reduksjon i risikovekt for sikkerhet i næringseiendom, dvs. at disse engasjementene hadde en risikovekt på 100 %. CRR3 innfører redusert risikovekt for sikkerhet i næringseiendom etter følgende regler (prinsippet kalt «hele lånet-metoden»):
- Belåningsgrad under 60 % gir risikovekt på 70 % for hele lånet.
- Belåningsgrad mellom 60 % og 80 % gir risikovekt på 90 % for hele lånet.
- Belåningsgrad over 80 % gir en risikovekt på 110 % for hele lånet.
I den nye standardmetoden er det egne og høyere risikovekter for lån med sikkerhet i inntektsgenererende næringseiendom. Disse vektene gjøres i Norge gjeldende for alle lån sikret med pant i næringseiendom, uavhengig av om eiendommen faktisk er inntektsgenererende.
Det er også innført strengere krav til verdsettelse av eiendommer, hvor gjennomsnittsverdier over 6–8 år skal benyttes, med visse unntak.
Egenkapitalposisjoner: Det er innført en regel om risikovekt på 250 % for langsiktige investeringer i aksjer og fondsobligasjoner og risikovekt på 400 % for investeringer i aksjer med hensikt til videresalg, samt investeringer i venture capital-selskaper o.l. Det er imidlertid gitt overgangsregler som innebærer en gradvis opptrapping av risikovekt fram mot 31.12.2030. I 2026 er risikovekten for egenkapitalposisjoner på 130 %.
Subordinert gjeld: Investeringer i subordinert gjeld (ansvarlig lånekapital og annen etterstilt gjeld som TLAC og MREL) får en risikovekt på 150 % mot 100 % i CRR2
Risiko- og usikkerhetsfaktorer
Risikostyring og -vurdering er en del av bankens løpende internkontrollprosess og er sentral i bankens policy for styring og kontroll. Generelt anser styret kredittrisiko og likviditetsrisiko som bankens viktigste risikoområder. Risikoen styres gjennom bankens rammeverk og fullmaktstruktur, og det rapporteres periodisk til ledelsen og styret for de ulike risikogruppene.
Kredittrisikoen på utlånsporteføljen overvåkes gjennom bankens risikoklassifiseringssystem. På bakgrunn av estimatusikkerhet knyttet til uroligheter i verdensøkonomien og usikkerhet rundt den økonomiske utviklingen, har banken økt tapsnedskrivningene i steg 2 utover det banken ellers ville ha nedskrevet. Banken har tett oppfølging av engasjementene og vurderer fortløpende behovet for individuelle tapsnedskrivninger.
Det har vært et positivt sentiment i finansmarkedene siden september. Risikopåslagene i obligasjonsmarkedet har fortsatt å komme inn, og obligasjonsmarkedet anses å være velfungerende ved utgangen av kvartalet.
Bankens innskuddsvolum er redusert i 1. kvartal. Innskuddsdekningen er 85,6 % ved utgangen av kvartalet og anses for å være tilfredsstillende og er innenfor bankens måltall.
Utsiktene fremover
Teknisk fusjon av bankens systemer etter fusjonen med Tinn Sparebank er gjennomført i mars og alle kostnader knyttet til fusjonen vil være bokført i regnskapet innen utgangen av 2. kvartal. Fusjonskostnadene som vil bli bokført i 2. kvartal er estimert til 15,5 mill. kroner, noe som er 4,5 mill. kroner lavere enn forrige estimat som ble gitt ved rapportering av 4. kvartal 2025.
Utlånsveksten hittil i 2026 indikerer at banken opprettholder den organiske veksten samtidig som sluttføringen av fusjonen med Tinn Sparebank har blitt gjennomført.
Arbeidet med å ta ut de positive effektene av fusjonene de to siste årene går etter planen. Både stordriftsfordeler på innkjøpssiden og naturlig avgang blant ansatte i banken er positive effekter som effektueres allerede i 2026.
I en tid med press på rentemarginer er det et stort fokus på å øke andelen andre inntekter. Provisjonsinntekter fra forsikringssalg er en viktig del av dette. I tillegg skapes det vesentlige verdier knyttet til forsikringsvirksomheten gjennom bankens indirekte eierandel i Fremtind via Eika Gruppen. Fremtind rapporterte et resultat før skatt på 1 294 mill. kroner i første kvartal 2026, hvorav Eika Gruppens andel utgjorde 156,5 mill. kroner. Med bankens eierandel på 8,56 prosent i Eika Gruppen tilsvarer dette en resultatandel på 13,4 mill. kroner for banken i første kvartal. Disse verdiene inngår ikke i bankens rapporterte driftsresultat.
Banken er solid kapitalisert. Utbyttestrategien med høy utdelingsgrad, kombinert med en unik posisjon med god kjennskap og lav markedsandel i store vekstområder, gir banken et godt grunnlag for en kapitaloptimalisering for å øke kapital effektiviteten fremover.
Norges Bank besluttet å holde styringsrenten uendret på 4,00 prosent på rentemøtet i mars. Prognosen for styringsrenten er vesentlig oppjustert siden rentebeslutningen i desember. Prognosen indikerer at styringsrenten settes opp 1–2 ganger innen utgangen av året. Med en renteutvikling i tråd med prognosen er det utsikter til at prisveksten vil avta fra neste år og komme ned til 2,0 prosent i 2029. En høyere rente vil kjøle økonomien noe ned, og Norges Bank anslår at den registrerte arbeidsledigheten vil øke noe, om lag til nivåene den var i perioden før pandemien.
Banken har opprettholdt sin markedsandel på utlån til personkunder i bankens markedsområde totalt sett, og øker sine markedsandeler isolert sett i vekstområdene i nedre del av Buskerud.
Styret er fornøyd med at banken øker sine markedsandeler på personmarkedet i vekstregionen i markedsområdet, samtidig som arbeidet med å ta ut effektene etter to fusjoner går som planlagt.
11. mai 2026
Styret i Skue Sparebank
George Fulford
Nestleder
Barbro Moen Ternsten
Leder
Jannicke Lehne
Olav Dale Traen
Jan Flaskerud
Tonje Sauro
Maria Moe Grevsgård
Erik Hansegård
Svein Erik Sletta
Hans Kristian Glesne
Adm. Banksjef

