DelårsregnskapAndre kvartal 2026

• God underliggende vekst
• Høy soliditet
• Økte kostnader knyttet til sluttføringen av fusjonen med Tinn Sparebank
• Økte tapskostnader sammenlignet med fjoråret

Skue Sparebank har pr. 30.06.2026 et resultat før skatt på 219,3. kroner. Dette er en nedgang på 0,7 mill. kroner (0,3%) mot samme periode i fjor. Sammenligningstallene mot fjoråret er påvirket av fusjonen med Tinn Sparebank som ble gjennomført 03.11.2025. Engangskostnader knyttet til fusjonen er 16 mill. kroner hittil i 2026, hvorav 15,8 mill. kroner er kostnadsført i 2. kvartal. Alle fusjonskostnader knyttet til fusjonen med Tinn Sparebank er nå kostnadsført.

Etter skatt er det ordinære resultatet pr. 30.06.2026 på 173,9 mill. kroner som tilsvarer en egenkapitalavkastning uten hybridkapital på 9 %.

Nedskrivningen av aksjer over utvidet resultat utgjør 39,7 mill. kroner hittil i år, slik at bankens totalresultat pr. 30.06.2026 er på 134,2 mill. kroner, en nedgang på 6,6 mill. kroner sammenlignet med fjoråret. Egenkapitalavkastningen av totalresultatet er 6,9% pr 30.06.2026, sammenlignet med 9,1% i fjor.

Netto renteinntekter utgjorde 308,4 mill. kroner pr. 30.06.2026, som tilsvarer en økning på 14,1 % mot samme periode i fjor. Målt i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital er rentenettoen på 2,24 %, mot 2,33 % samme tid i fjor.

Banken har mottatt utbytteinntekter på til sammen 51,4 mill. kroner ved utgangen av 2. kvartal, mot 41,6 mill. kroner for tilsvarende periode året før.

Netto provisjonsinntekter utgjorde 58,7 mill. kroner ved utgangen av 2. kvartal. Dette er en økning på 10,4 mill. kroner (21,7%) mot samme periode i fjor. Marginpress på utlån fører til lavere provisjonsinntekter fra Eika Boligkreditt hittil i år. Det vises for øvrig til note 5 for detaljert informasjon knyttet til bankens provisjonsinntekter.

Verdiendringer på finansielle instrumenter utgjorde ved utgangen av kvartalet 5,4 mill. kroner, mot 2,7 mill. kroner for tilsvarende periode i fjor. Det vises til note 6 for detaljert informasjon knyttet til fordelingen av verdiendring mellom de finansielle instrumentene.

Driftskostnadene utgjorde ved utgangen av 2. kvartal 182,2 mill. kroner, en økning på 47,7 mill. kroner sammenlignet med utgangen av 2. kvartal 2025. Som tidligere nevnt er sammenligningstallene påvirket av fusjonen med Tinn Sparebank 03.11.2025.

Resultatet i 2. kvartal blir påvirket av engangskostnader knyttet til fusjon på 15,8 mill. kroner i kvartalet, mot 0,8 mill. kroner i fjor.

Bankens netto tap på utlån utgjør 23,7 mill. kroner ved utgangen i 2. kvartal. Tap knyttet til individuelle nedskrivninger og konstaterte tap utgjør 17,5 mill. kroner. Økningen i de modellberegnede tapene på 6,2 mill. kroner inneholder en økning på 4,7 mill. kroner i tilleggsnedskrivninger utover de modellberegnede tapene i steg 2. Det vises til note 3 for utfyllende informasjon om tilleggsnedskrivninger utover de modellberegnede tapene. For ytterligere detaljer knyttet til endringer i nedskrivninger og konstaterte tap vises det for øvrig til note 8.

Netto misligholdte engasjementer over 90 dager utgjorde 130,9 mill. kroner ved utgangen av kvartalet, noe som er en nedgang på 17,2 mill. kroner i 2. kvartal. Netto øvrige misligholdte engasjementer utgjorde 87,0 mill. kroner ved utgangen av kvartalet, noe som er en økning på 7,2 mill. kroner i 2. kvartal. Det vises for øvrig til note 10 for ytterligere informasjon knyttet til misligholdte engasjementer.

Finansielle eiendeler til virkelig verdi over OCI er ved utgangen av 2. kvartal viser en endring på -39,7 mill. kroner. Dette gjelder i all hovedsak endring i verdien på aksjene i Eika Gruppen etter utbetaling av utbytte.

Forvaltningskapitalen er ved utgangen av kvartalet på 27,9 mrd. kroner, en økning på 18,2 % det siste året. Brutto utlån til kunder utgjør 22 290 mill. kroner ved utgangen av 2. kvartal, en økning på 19,5 % det siste året, og 2,7 % siste kvartal. Inkludert bankens utlånsportefølje på 7 827,4 mill. kroner i Eika Boligkreditt AS, utgjør utlånsveksten 23 % det siste året, og 3,7 % siste kvartal. Utlånsveksten siste kvartal er fordelt med 3,9 % vekst på PM, og 2,9 % på BM.

Inkludert utlånsporteføljen i Eika Boligkreditt AS utgjør bankens totale forretningskapital 35,7 mrd. kroner pr 30.06.2026. En økning på 21,4 % det siste året, og 1,8 % siste kvartal.

Innskudd fra kunder var 19 207,6 mill. kroner ved utgangen av kvartalet, en økning på 25,9 % det siste året, og 3,4 % siste kvartal.

Bankens konsoliderte ansvarlige kapital er ved utgangen av kvartalet 3 679,6 mill. kroner og med et konsolidert beregningsgrunnlag på 15.702,2 mill. kroner, er konsolidert kapitaldekning og konsolidert kjernekapitaldekning på hhv 23,43 % og 22,52 %. Konsolidert ren kjernekapital utgjør 21,50 % pr 30.06.2026.

CRR3 ble innført i Norge fra 1. april 2025. Endringene fra regelverket for standardmetoden innebærer mer risikosensitive risikovekter enn i CRR2, særlig for lån med pant i eiendom, der belåningsgrad og verdsettelsesprinsipper får større betydning. Dette påvirker beregnet kapitalkrav og kapitaldekning. Følgende endringer har mest vesentlig effekt på kapitaldekningsberegningen:

Pant i boligeiendom: Engasjement med belåningsgrad under 55 % får en risikovekt på 20 %. Del av engasjement over 55 % belåningsgrad får en risikovekt på 75 %. Dette prinsippet kalles «lånesplitt-metoden». Fram til 1. april 2025 hadde engasjement med pant i boligeiendom under 80 % belåningsgrad en risikovekt på 35 %.

Pant i næringseiendom: CRR2 med nasjonale regler for Norge, ga ingen reduksjon i risikovekt for sikkerhet i næringseiendom, dvs. at disse engasjementene hadde en risikovekt på 100 %. CRR3 innfører redusert risikovekt for sikkerhet i næringseiendom etter følgende regler (prinsippet kalt «hele lånet-metoden»):

- Belåningsgrad under 60 % gir risikovekt på 70 % for hele lånet.

- Belåningsgrad mellom 60 % og 80 % gir risikovekt på 90 % for hele lånet.

- Belåningsgrad over 80 % gir en risikovekt på 110 % for hele lånet.

I den nye standardmetoden er det egne og høyere risikovekter for lån med sikkerhet i inntektsgenererende næringseiendom. Disse vektene gjøres i Norge gjeldende for alle lån sikret med pant i næringseiendom, uavhengig av om eiendommen faktisk er inntektsgenererende.

Det er også innført strengere krav til verdsettelse av eiendommer, hvor gjennomsnittsverdier over 6–8 år skal benyttes, med visse unntak.

Egenkapitalposisjoner: Det er innført en regel om risikovekt på 250 % for langsiktige investeringer i aksjer og fondsobligasjoner og risikovekt på 400 % for investeringer i aksjer med hensikt til videresalg, samt investeringer i venture capital-selskaper o.l. Det er imidlertid gitt overgangsregler som innebærer en gradvis opptrapping av risikovekt fram mot 31.12.2030. I 2026 er risikovekten for egenkapitalposisjoner på 130 %.

Subordinert gjeld: Investeringer i subordinert gjeld (ansvarlig lånekapital og annen etterstilt gjeld som TLAC og MREL) får en risikovekt på 150 % mot 100 % i CRR2

Risikostyring og -vurdering er en del av bankens løpende internkontrollprosess og er sentral i bankens policy for styring og kontroll. Generelt anser styret kredittrisiko og likviditetsrisiko som bankens viktigste risikoområder. Risikoen styres gjennom bankens rammeverk og fullmaktstruktur, og det rapporteres periodisk til ledelsen og styret for de ulike risikogruppene.

Kredittrisikoen på utlånsporteføljen overvåkes gjennom bankens risikoklassifiseringssystem. På bakgrunn av estimatusikkerhet knyttet til uroligheter i verdensøkonomien og usikkerhet rundt den økonomiske utviklingen, har banken økt tapsnedskrivningene i steg 2 utover det banken ellers ville ha nedskrevet. Banken har tett oppfølging av engasjementene og vurderer fortløpende behovet for individuelle tapsnedskrivninger.

Det har vært et positivt sentiment i finansmarkedene det siste kvartalet. Risikopåslagene i obligasjonsmarkedet har kommet inn, og obligasjonsmarkedet anses å være velfungerende ved utgangen av kvartalet.

Bankens innskuddsvolum er økt i 2. kvartal. Innskuddsdekningen er 86,2 % ved utgangen av kvartalet og anses for å være tilfredsstillende og er innenfor bankens måltall.

Fusjonen med Tinn Sparebank er nå sluttført og alle kostnader knyttet til fusjonen er bokført i regnskapet. Arbeidet med å ta ut de positive effektene av de to siste fusjonene går etter planen. Både stordriftsfordeler på innkjøpssiden og naturlig avgang blant ansatte i banken er positive effekter som effektueres allerede i 2026.

I juni valgte Norges Bank å holde styringsrenten uendret på 4,25 prosent, men signaliserer samtidig behov for en fortsatt stram pengepolitikk. Rentebanen er oppjustert og indikerer mulige renteøkninger gjennom året. Norges Bank forventer at inflasjonen gradvis avtar mot målet på 2 prosent innen 2029, samtidig som veksten i økonomien dempes og arbeidsledigheten øker noe.

Samtidig forventes svak boligbygging også fremover som følge av høye renter og byggekostnader. Boliginvesteringene ventes først å ta seg opp fra 2027. Boligprisene anslås å stige videre, drevet av økt kjøpekraft, lav tilgang på nye boliger og etter hvert lavere renter.

Utlånsveksten hittil i 2026 indikerer at bankens konkurransekraft er god og at organisasjonen er godt rigget for vekst, med et stort potensial i bankens markedsområde. I en tid med lavere markedsvekst vil det være muligheter for å utnytte de store utlånsvolumene i bankens markedsområdet hvor banken har relativt lave markedsandeler.

Styret er fornøyd med at bankens organiske vekst i 2026, samtidig som arbeidet med å ta ut effektene etter to fusjoner går som planlagt.